“I femten år
har jeg tenkt på hva
du sa om meg:
“han håpet så hardt
at det lille hjertet brast”

visste du
hvordan lyden av
strykeinstrumenter
vever seg inn i sjelen min
og hvor gjerne
jeg ville utøse
sorgens krukke
men også
mine hviteste følelser
i tonedikt

så du hvordan
mine drømmer og visjoner
overgikk mine evner
og skuffelsen
malte himmelen grå

men nå som jeg eier
livets lys ved Kristus
sår jeg liv
i nedbøyde mennesker
og renser meg selv
i håpet om å bli
min Herre lik”

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s